Spillpedagogikk

Når jeg fortalte barna her hjemme at jeg hadde en oppgave som var knyttet til å spille i 30 minutter gikk guttungen på 11 år på høygir. Spilling kunne han og han kom med flere forslag på spill som han syns jeg skulle prøve. Jeg endte opp med et VR-spill, for jeg opptatt av bevegelse både i skole og på fritid. Spill engasjerer og det er sosialt. Det er interessant å se hvordan spill er konstruert for spilleren og hvordan belønningene skaper engasjement, men jeg selv har liten spillerfaring og blir i noen grad oppslukt av spill når jeg bruker de. Men det betyr jo ikke at jeg ikke skal forsøke å lære meg hvordan spillets magiske tiltrekningskraft kan utnyttes i andre sammenhenger, som ressurs for læring og sosial interaksjon i undervisningen. Spillets oppbygning inviterer spilleren til å prøve og feile. I den grad man kan sammenligne James Paul Gee og John Dewey, så er spillet bygget opp etter "Learning by doing and to do by knowing", og Gee`s tanker om å lære i spillet er sammenfallende teorier. Spill vil gi pedagogisk verdi om det knyttes til erfaring, mening og refleksjon.

Endog så er det flere sider ved dagens undervisning som står i veien for å bruke spill i undervisningen, blant annet nevnes prøvesituasjoner og eksamen som utfordringer. I tillegg er spill ofte utviklet av selskaper som ønsker profitt, som kommer i konflikt med ideen om at skolen skal være fri for kommersielle aktører og skolens pedagogiske formål ikke skal undergraves. 

Hva kan spillene gi oss i undervisningen? Denne huskesetningen kan den gi oss; "En Digg Digital Undervisning Skaper Lyst"; hvor første bokstav i hvert ord fremheves under: Engasjement, Dybdelæring, Digital kompetanse, Utforskertrang, Skaperglede og Læringsglede.
Alternativt at Elever Drømmer Daglig Under Spennende Læring... :-)