Slik lærer vi

"Pappa, kan vi begynne å snakke engelsk hjemme?"
En av deltagerne spurte om dette når vi sa at vi skulle reise. Hen har ikke vært den mest motiverte for engelsklekser, men nå fikk det en større verdi å kunne beherske språket. Slik har egentlig veien blitt til - innledningsvis har barna fått en introduksjon, dernest har det vært nysgjerrighet som har drevet fremgangen deres og så ser man sammenhenger og ønsker mer kunnskap. 
Leken med robot-programmering har fått mest oppmerksomhet, naturlig nok. Der er oppgavene som skal løses med tekniske hjelpemidler nokså gitt og nysgjerrighet blir raskt positivt stimulert når den starter å bevege seg.
 
Det er lett å fokusere på det teknologiske i prosjektene vi har jobbet med, men synergieffekten er mer enn kunnskap om programmering. Det å beherske flere ferdigheter er nødvendig etter hvert som nye veier skal utforskes. Refleksjon og søken etter å vite hva eller hvorfor, blir en drivkraft.

I etterkant ser vi at måten vi har jobbet på sammenfaller godt med filosofen og pedagogen John Dewey`s kjente læresetning; "learning by doing". Det har blitt læresetningen, men John Dewey uttrykte at den var ufullstendig. Kunnskap og handling er nært knyttet til hverandre i den praktiske utprøvingen, bundet sammen med systematisk og regelmessig øvelse mot målet. (les: "learn to know by doing, and to do by knowing"). Arbeidsmetodikken i FLL-oppdragene bygger på denne teorien. Vi bruker erfaring vi erverver gjennom eksperimentering til å utvikle ny praksis.
På denne læringsveien har vi, voksne og barn, jobbet med presentasjoner i oppgavene etter Dewey`s læringsteori. Godt blandet med disiplin og motivasjonen for å beherske oppgavene best mulig. Vi har gjennom presentasjonene som blir utarbeidet sett at kompetanse utvikles og brukes på flere områder. 

Kjerneverdier
Underveis har verdiene i FLL blitt implementert; verdier som er styrende for godt læring- og utviklingsmiljø. Disse verdiene er oppdagelse, innovasjon, innvirkning, inkludering, lagarbeid og moro.

Inkludering og lagarbeid har kanskje vært verdiene vi har trukket frem mest underveis i prosessen. Oppdagelse, innovasjon og innvirkning har blitt trukket frem ved oppstart og når presentasjoner skal forberedes (innovativt prosjekt og presentasjon av teknologi). Verdier utført i praksis kan ha en sterk påvirkningskraft når det implementeres med refleksjon over arbeid og spesielt når det blandes med moro. 
Teknologi, verdier og etikk må implementeres tidlig, og verdiene må være styrende i både pedagogikk og teknologisk utvikling. Det finnes tilstrekkelig med eksempler i historien der den teknologiske utviklingen har hatt stor fremskritt og etikk/verdier burde hatt høyere prioritet.
 

Refleksjoner, støtte og motivering i læringsprosessen.
"Learning by doing and to do by knowing" har vi brukt som metode, men ikke bare den teorien kan trekkes med. Pedagogikk handler om å tilrettelegge for lek, samtidig med at læring og kompetanse utvikles. Også verdier og omsorg må ivaretas i prosessen, slik at alle opplever seg selv som aktiv deltager og bidrar til mestring. 

Banduras teori om interaksjonslæring i sosial kontekst er sentral i FLL.  Når oppgaver skal løses vil det å ta initiativ og handle være veien å gå for å løse problemene som oppstår og for å tilegne seg ny kunnskap. Det å løse oppgaver og utfordringer leder til tro på egen mestring. Bandura mener at tiltro til egne ferdigheter påvirker selvoppfattelsen, som vil lede til handlekraft og kontroll over situasjoner. Vi tilrettelegger for mestring gjennom aktiv deltagelse. Når oppgaver skal løses så er det hensiktsmessig at gruppene ikke er for store, slik at man opplever å få være aktiv. 
En sentral del av læringsprosessen er hvordan voksne deltar i utviklingen. Veilederen, Audun, har bidratt til å stille spørsmål, korrigere og veilede i prosessene slik at barna har opplevd fremgang i prosjektene. Læringskurven har vært bratt for både veiledere og deltagere. 

 

​